Slik utvikles fremtidens oppdrettsanlegg

PUBLISERT

Et av de mest spennende prosjektene innen landbasert oppdrett planlegges på Brennholmen i Åfjord. Energieffektivitet, RAS-teknologi og mulig salatdyrking er bare noe av det de unge utviklerne hos Kvidul jobber med.
– Det viktigste for oss er å få jobbe med noe vi har tro på. Vi har planer som vi synes er gode, sier Øyvind Øksnes Dalheim. Han er utdannet sivilingeniør i marinteknikk ved NTNU, og har jobbet som forsker og stipendiat både ved NTNU, og i samarbeid med flere industripartnere.
ANALYSE OG UTVIKLINGSMILJØ: Øyvind Øksnes Dalheim leder det unge miljøet i Kvidul.​
Sammen med blant andre Astrid Kristine Tennøy og Damian Steinke er han med på å utvikle det som kan bli et nytt industrieventyr, både for Åfjord og for hele Norge.

Men for disse tre er ikke det viktigste å komme i gang med å produsere 40 000 tonn matfisk på Brennholmen så raskt som mulig. Det som driver dem, er å utvikle ny og bærekraftig teknologi.

Bakgrunn for teknologiutviklingen​

Laks som rømmer fra oppdrettsmerder fører med seg en genetisk forurensning av villaksstammer. Dessuten gir sjøbasert oppdrett store utslipp av næringsstoffer til sjøen, noe som innebærer en lokal forurensning. I tillegg kommer problematikken med lakselus.

Dette er bakgrunnen for at det knapt gis nye lisenser for sjøbasert oppdrett.

– Landbasert oppdrett eliminerer alt dette, sier Dalheim.
RAS-TEKNOLOGI: AquaMaof har signert rammeavtale med Kvidul og skal levere RAS-teknologi til oppdrettsanlegget på Fosen.

Utnytting av energi og ressurser​

Utfordringen nå er å utvikle ny teknologi som gjør matfiskproduksjon på land lønnsom. Hos Kvidul jobber store deler av organisasjonen nettopp med dette.

Den yngre garde av teknologer er allerede opplært til å tenke på en ny måte: Energieffektivitet og gjenbruk av ressurser er tanker som sitter i ryggmargen.

– Et så stort anlegg som vi planlegger, krever mye energi. Det er derfor helt grunnleggende for oss å tenke energieffektivisering hele veien, blant annet ved å utnytte varmen fra avløpsvann, og gravitasjon for gjennomstrømning. I tillegg vil vi basere energibehovet vårt på fornybare kilder, og har også med dette i planleggingen fra start, forteller Dalheim.

Åfjord er allerede etablert som vindkraftkommune, men i tillegg til dette planlegger Kvidul egen energiproduksjon basert på sol og geovarme.

RAS-teknologi​

Damian Steinke er også utdannet sivilingeniør i marin teknikk ved NTNU. Hos Kvidul arbeider han spesielt med å samarbeide med underleverandører, blant annet om den såkalte RAS-teknologien.
– RAS er en teknologi som renser og resirkulerer vannet som brukes i produksjonsanlegget. Dette er i praksis den eneste måten å sikre lavt vannforbruk og lavt utslipp. RAS-teknologi gjør samtidig at man får full kontroll over laksens helse- og vekstforhold, slik at man kan sikre et optimalisert vekstmiljø for fisken, forklarer Steinke.

Kvidul har nå inngått et samarbeid med AquaMoaf, som er verdensledende på RAS-teknologi. Deres teknologi gjør det mulig å produsere laks helt uten kjemikalier og antibiotika.

– Dette passer perfekt inn i vår egenutviklede Grønn Verdikjede. Sammen med AquaMoaf skal vi rett og slett utvikle fremtidens oppdrettsanlegg, fortsetter Steinke entusiastisk.

En del at utviklingsarbeidet er også innen digitale overvåkningssystemer, noe som langt på vei vil kunne utelukke menneskelige feil.

Utnytting av avfallsstoffer​

Overskuddsnæring representerer en stor forurensningskilde i tradisjonelle oppdrettsanlegg. I et RAS-anlegg har man teknologi for å rense avløpsvannet. Men det aller beste er å benytte næringen i et sirkulærkretsløp.
AKVAPONI: Astrid Kristine Tennøy skriver masteroppgave om utnyttelse av avfallsvann i fiskeproduksjon til produksjon av grønnsaker.​
MASTEROPPGAVE VED NTNU: Astrid Kristine Tennøy gjør flere forsøk med salatdyrking for å kartlegge faktorer som spiller inn i et akvaponisystem.​
– Avfallet fra oppdrett består av store mengder verdifulle næringsstoffer som må utnyttes videre. Fosfor er for eksempel en begrenset ressurs globalt, som det fins mye av i oppdrett. Dette er også en næring som er nødvendig for plantevekst og som utvinnes for bruk i gjødsel.

Hun har erfaring fra å jobbe på sjø- og settefiskanlegg, samt en bachelor i biomarin innovasjon fra NTNU i Ålesund. Våren 2022 skal hun levere sin masteroppgave i matvitenskap, teknologi og bærekraft ved NTNU i Trondheim. Oppgaven tar blant annet for seg salatdyrking i oppdrettsanlegg.

Allerede i juni 2021, parallelt med studiet, begynte hun hos Kvidul.

– Sammen med Kvidul vil jeg utvikle teknologi som vil kunne gi enda flere muligheter ved landbasert oppdrett og bærekraftig matproduksjon, avslutter hun.